Om å utsette tilbakebetalingen

Så mange ganger jeg har ligget slik. Så mange timer de siste årene. Noen ganger for å lade opp. Noen ganger for å betale tilbake energi jeg allerede har brukt.

I dag er jeg der igjen. At jeg har brukt litt mer energi enn jeg har. Jeg har rett og slett krita. Brukt energikredittkortet.

Denne gangen var det forventet og verd det. Sønnen min har nemlig hatt overnattingsbesøk av to gode kompiser. En som bor her og en som var her på høstferie. Tre gutter som har fulgt hverandre omtrent siden de ble født og som er like gode venner hver gang de møtes.

Alle husker vi vel disse overnattingene? Hvor sent det ble. Hvor vanskelig det var å sove når man hadde så mye å prate om. Da var det noen ganger behov for en streng voksen, som kunne hjelpe oss å finne roen. I dag er denne strenge voksne litt trøtt og på energiminussiden.

Når jeg har krita energi, har jeg etterhvert fått mer kontroll over når jeg skal betale den tilbake. For det kan jeg faktisk utsette litt. Enten kan jeg jukse og holde på med mobilen mens jeg hviler, da finner ikke kroppen den dype hvilen den trenger for å slappe helt av og starte tilbakebetalingen. Jeg klarer også, hvis ikke hviletiden er for lang, å holde igjen, slik at jeg ikke havner i dyp hvile. Da får jeg hvilt, men det er mer overfladisk.

En eller annen gang må jeg starte tilbakebetalingen. I dag tenker jeg at jeg tar det etter assistenten har vært her og sønnen min har dratt pappahjem. Da kan jeg flate ut uten at noen krever noe av meg, før kroppen min igjen klarer å komme seg opp selv.

Det er derfor jeg utsetter tilbakebetalingen. Fordi jeg bruker å flate ganske ut. Fordi det tar tid å komme til seg selv igjen. Fordi det er utrolig slitsomt å karre seg opp midt i den dypeste tilbakebetalingshvile. Ulempen med å utsette tilbakebetalingen er at jeg risikerer å bli gira – få denne urolig kroppen som virkelig sliter med å roe seg ned. Da kan det nemlig ta flere dager før jeg klarer å komme i denne dype hvilen. Satser på at ikke det skjer i dag. At jeg klarer å roe helt ned når det er tid for det i ettermiddag.

Det er en rar følelse å ligge å vente på å komme i tilbakebetalingshvilen. Ligge å vente på noe som er helt nødvendig, men som jeg ikke vil. Mange ganger har jeg kjent at jeg stritter imot. Jeg vet jo bare så altfor godt hva som kommer. Jo mer overforbruk, jo større konsekvens. Først total energiløshet. Så smertene. Så influensafølelsen og en kropp som blir skikkelig syk. Skulle ønske det fantes en lettere måte å få betalt tilbake på. Hvis noen har funnet det, så tar jeg imot tips med takk.

Denne gangen blir det nok ikke så gale som det har vært tidligere. Fikk ladet godt opp på forhånd, og det hjelper absolutt. Men gjennom det må jeg. I ettermiddag… Fram til jeg da slipper meg helt ned, skal jeg prøve å ta det mest mulig med ro og hvile, så satser jeg på det går fort over.