Viljestyrke

– eller egentlig mangel på sådan burde det vel stått i overskriften. Det virker nemlig som jeg har startet det nye året totalt uten viljestyrke. Ikke er jeg motivert heller – for det jeg burde være motivert for. Jeg er rett og slett litt vanskelig å ha med å gjøre for tiden 😜

Nå som julen er over og vi er i gang med det nye året, er det på tide å ta tilbake rutiner og komme inn i hverdagen igjen. Men jeg er totalt umotivert! Jeg vil ikke hvile. Vil helst bare fortsette å være mer oppe enn det jeg egentlig klarer og som står på planen min. Utfordringen er bare at da ender det som regel med et kræsj tilslutt, hvis jeg ikke klarer å komme meg ned på den oppetiden som jeg vet jeg tåler. Jeg vet jo dette så godt. Har tross alt over sju års erfaring. Jeg er fullstendig klar over at jeg har en sykdom som gjør at jeg kan bli verre enn tidligere hvis jeg ikke er forsiktig. Men likevel – totalt umotivert! Snakk om å være destruktiv 😝

Jeg vet at når jeg er i senga, så trenger jeg god, dyp hvile. Det er den som lader opp energien og som gir meg bedring på sikt. Likevel tar jeg med meg mobilen i senga gang på gang og ligger her og fjaser. Er utrolig god på å finne unnskyldninger for at den bare må være med. Jeg skal bare sjekke… Og så må jeg sende en melding til… For ikke å snakke om at jeg har glemt å… Og har jeg først tatt den med én gang en dag, så blir den gjerne med resten av dagen også. Ny dag og nye muligheter er slett ikke til hjelp heller for tiden. Men i morgen, da altså 😜

Etter en jul med en god del høgFODMAP-mat begynner magen å bli klar for å bare få ting den tåler igjen. Men er jeg motivert for det?? Å, neida 😳 Jeg har faktisk klart to dager, men så falt jeg utpå igjen. Det samme gjelder sukker/kaker/gotteri. Kan ikke spise så mye av det fortsatt, men motivasjonen…? Null! Det er jo bare så godt 😜 

Så der har du meg i det nye året; totalt umotivert og med null viljestyrke 😩

Jeg er nok i aktivitetsrus for tiden. Jeg trenger å komme meg ut av den. Jeg trenger å roe helt ned og finne ut hvordan formen egentlig er. Da må jeg hvile så mye jeg skal, og jeg trenger også den dype hvilen for å roe helt ned. Utfordringen med å roe ned er at da blir nok formen dårligere. Jeg får gjerne et høgere symptomnivå. Jeg klarer mindre og må holde meg mer i ro når jeg er oppe. Jeg har ikke lyst til å havne der. Jeg trives ikke der. Jeg trives i aktivitet, i godt humør og med tilsynelatende litt energi. 

Men jeg har nok ikke så mye energi. Jeg må klare å roe ned. Jeg må hvile ut etter jula og lade opp energien igjen. Klarer jeg å roe ned, så hjelper nok det på både motivasjonen og viljestyrken også. Jeg vet jo av erfaring at det er aktivitetsrusen som stjeler dem. 

Så jeg har en plan. Først få mobilen ut av senga og få til dyp hvile. Da dukker den egentlige formen min opp. Da blir jeg nok mer sliten. Da er det lettere å hvile så mye jeg trenger enn nå som hjernen går litt på høygir. Når jeg roer ned får jeg også flere symptomer fra magen og da er det lettere å motivere meg til å spise strengere lavFODMAP. Ofte blir søtsuget også mindre når jeg er ute av aktivitetsrusen, så da blir det automatisk spist mindre gotteri. 

Selv om jeg føler meg ganske så vanskelig og håpløs akkurat nå, så vet jeg at jeg klarer å komme meg ut av aktivitetsrusen og inn i gode vaner igjen. Jeg har jo klart det mange ganger før. Jeg må bare være litt tålmodig med meg selv. Starte med en ting om gangen og ikke kreve en «perfekt» livsstil med én gang. Ta ett skritt om gangen. En ting er i alle fall sikkert; jeg gjør så godt jeg kan 😊