«Forestillinger om et hjem» av Linn Rottem

En foruroligende fortelling om å ville gjøre det rette når ingen valg fremstår som riktige – og om å leve side om side med et menneske som har mistet seg selv.

Familielivet til skuespilleren Hallvard, forlagsredaktøren Sara og deres 15 år gamle datter Agnes blir brått endret da Sara havner i en bilulykke og våkner fra koma med en alvorlig hjerneskade. Til tross for at Sara er uten språk og fullstendig pleietrengende, insisterer Hallvard på at hun skal bo hjemme. Romanen følger far og datter i forsøket på å skape en ny hverdag. Men kan de gjøre Saras liv meningsfylt? Og i så fall, for hvem?

 

Forestillinger om et hjem er Linn Rottems debutroman. En roman jeg har ventet på i mange år, for å være helt ærlig 😉 Helt siden jeg leste norsktekstene Linn leverte inn på ungdomsskolen.

 

Da jeg først startet på boka, klarte jeg ikke å legge den fra meg igjen. Måtte bare gråte meg gjennom den. Det er nemlig en sterk og realistisk bok. En skildring av en far og en datter som får hjem sin hjerneskadete kone og mor. Synsvinkelen skifter mellom far og datter, og siden Linn har brukt allvitende forteller får vi vite hva de tenker og føler. Innimellom kommer også utdrag fra Fruen fra havet som er forestillingen Hallvard spiller i for tiden. Disse utdragene er med på å underbygge det som skjer i løsrivelsen Hallvard og Agnes har fra Sara. Samtaler mellom Hallvard og legene er også med. Listet opp med hvem som sier noe og bruddstykker av samtaler. På den måten får forfatteren fram hvor kaotisk situasjonen og disse samtalene må fremstå for Hallvard og Agnes. 

 

Hovedpersonene i boka er absolutt troverdige. Den 15-årige Agnes som på et vis ennå er et barn, men samtidig plutselig må bli mer voksen. Må ta seg av både mor og far. Være den sterke og trøste far og si at det kommer til å bli bra. Er den flinke og snille utad som samtidig sliter med hat og sinne. 

 

Hallvard har et sterkt ønske om at alt skal bli som før. Familien skal være de tre som de alltid har vært. Vil ikke ha alle pleierne der. Vil være alene. Samtidig som de er de tre, så er de ikke det likevel. Selv om Sara er der, så får de ikke noe kontakt med eller respons fra henne og savnet er stort.

 

Denne boka traff meg veldig. En av grunnene er selvfølgelig at det er en veldig god bok. Den er godt skrevet, realistisk og troverdig. Følelsene til hovedpersonene er veldig gjenkjennelig. Kanskje fordi jeg selv er mamma og syk. Ikke hjerneskadet, men har ME som gjør at jeg i perioder føler at jeg forsvinner. Den jeg var/er blir borte innimellom. Jeg kjenner igjen mange av reaksjonene rundt meg med sinne og hat, sorg og fortvilelse. Og selvfølgelig mine egne forestillinger av hva et hjem er. Og i disse forestillingene blir ikke mammaer skadet eller syke. Men i virkeligheten blir noen det. Da må forestillingene gjøres om. Man må gjøre endringer og tilpasse seg situasjonen.

 

Hvordan det går med Hallvard, Sara og Agnes får dere lese selv. Og det håper jeg absolutt dere gjør. Jeg kan absolutt anbefale denne boka. Ikka bare fordi Linn er en tidligere elev, men fordi det rett og slett er en god og leseverdig roman.