Regn i ansiktet

Å stå ute i regnet. Med ansiktet vendt mot himmelen. Å kjenne regndråpene treffe ansiktet. Små. Lette. Våte.

Å kjenne vinden ta tak i hår og klær. Prøve å røske med seg noe. Puske på ansiktet. Rote til håret.

Å stå slik å kjenne på været. På naturen. På livet.

Det er så mye man glemmer når man blir liggende inne i år etter år. Så mye man savner som bare var en plage før.

Som å kjenne regn i ansiktet…

Strålende vær?

Yes! Strålende sol i dag også! 20 gr da vi stod opp. Skyfri himmel.

Hva skal denne dagen brukes til da? Soling? Årets første bad? En tur på «Torghatten rundt» er jo fast tradisjon andre pinsedag, så det må vi alle fall ha med oss. Og is. Vi trenger is når det er så varmt!

Hadde jeg vært frisk, hadde nok starten av dagen forløpt slik…

Men jeg er ikke frisk. Jeg er syk. Har ME med alle symptomer det innebærer. Sønnen har dratt på «Torghatten rundt» med besteforeldrene. Jeg ligger hjemme i senga. Og det er egentlig der jeg trives best på dager som denne. Det blir innedag i dag også på meg, husbundet som jeg er. Det blir ingen bad. Ingen is. Ingen barfot i gresset en varm sommermorgen.

Istedenfor er jeg stadig innom Yr. Når blir det kaldere? Kjenner lettelsen over at i morgen allerede skal temperaturen synke. Regn skal det også bli. Et av symptomene mine er problemer med temperaturreguleringen. Jeg blir rett og slett dårlig når det blir for varmt. Kroppen min trives ikke da. Ikke kan jeg lufte heller nå som pollenspredningen er i full gang ute. Bare soveromsvinduet er åpent for der har jeg pollenfilter.

Lysintoleranse har jeg også, så denne strålende solen er heller ikke god for meg. Jeg plages av lys hele døgnet nå. Klarer ikke å få soverommet mitt mørkt nok, selv med pollenfilter, lysttett rullegardin, lystett (-dempende) gardiner og flere tepper utenpå der igjen. Jeg må likevel stort sett ligge med sovemaske. Og den er varm når det er så varmt.

Jeg unner alle dere andre disse strålende dagene 🙂

Selv lengter jeg mot mindre sol og mer behagelige temperaturer. Skikkelig fornøyd blir jeg vel ikke før høsten kommer, med mørke og temperaturer som kan reguleres med vedfyring.