I tilbakebetalingsmodus

Etter at hjerne og kropp roet seg i forrige uke, har jeg stor sett klart å holde meg rolig. Men i denne tilstanden skal det lite til før jeg er i aktivitetsrus igjen. Det kan være nok med et besøk eller for mye mobil i senga. Så må jeg prøve å roe ned igjen.

Når jeg er i tilbakebetalingsmodus, føler jeg meg sykere enn i aktivitetsrusen. Det kan altså virke som man blir sykere av å hvile. Kjenner man ikke til det med aktivitetsrus er dette en enkel slutning å ta. Det er jo slik det ser ut! Mens aktivitetsrusen kamuflerer symptomer, så slippes alle symptomer til i tilbakebetalingsmodusen. Men for å bli bedre og ikke risikere å kræsje fullstendig, må jeg altså gjennom tilbakebetalingsmodusen. Har jo egentlig ikke energi til å gjøre og tåle så mye som jeg gjør i aktivitetsrusen. Denne energien som jeg har brukt på forskudd må altså nå betales tilbake med de skyhøge rentene som energibanken opererer med.

Jeg tåler mindre før jeg blir utmattet, både den generelle utmattelsen og i musklene. Tinnitusen har skrudd opp lydstyrken, så det suser og bruser noe alldeles forferdelig i hele hodet mitt (burde egentlig hete hodesus i steden for øresus). Halsen er konstant vond og det kjennes ut som jeg «brygger» på en forkjølense som aldri dukker opp. Svimmelheten, som lenge har vært omtrent fraværende, har dukket opp igjen. Jeg har problemer med å holde øynene oppe når utmattelsen kommer. Humøret er vel mer i denne «jeg føler ikke så mye»-tilstanden. Er ikje trist eller lei meg egentlig, mer nøytral kanskje. Smerter kommer og går ulike steder i kroppen. Pulsen er gjerne høg og spretter i været bare jeg beveger litt på meg, alle prater, eller spiser. Magen funger så som så, men om det er pga at jeg er midlertidig verre, enn pga noe jeg spiser, vet jeg jo ikke. Magen har ikke vært helt samarbeidsvillig de siste månedene. I går slet jeg med å sovne. Havnet oppe i godstolen foran TV’en etter hvert, så jeg sovnet ikke før etter to én gang. Så i dag er jeg trøtt. Står jo uansett opp kl ni, passer nemlig på å ikke begynne å forskyve døgnrytmen.

En fordel er det forresten når kroppen er helt rolig, da har jeg mye større grad av impulskontroll og det er lettere å legge bort mobilen. Det blir mer god, dyp hvile, men det er jo også fordi jeg ikke orker noe annet. Minst én gang for dag havner jeg i denne hvilen som jeg ikke vet om jeg er våken eller sover. Kroppen er fullstendig rolig og avslappet og jeg er «dypt nede» et sted. Denne tilstanden trenger jeg også tid på å komme meg ut av/våkne opp av igjen.

Jeg blir likevel ikke SÅ syk som jeg har vært tidligere. Og godt er det. Jeg blir dårlig på det nivået jeg befinner meg på nå. Men jeg gjør ikke så mye da. Kan ikke være ute. Blir mer stille og rolige aktiviteter og «en del» TV-titting. Prøver også å få til litt ekstra hvile, altså mer enn de 18 timene og 40 min jeg har hver dag, for på den måten å hjelpe kroppen til å hente seg fortere inn igjen. For tilbakebetalingen fortsetter. Er ennå ikke i mål der.