Å stå ute i regnet. Med ansiktet vendt mot himmelen. Å kjenne regndråpene treffe ansiktet. Små. Lette. Våte.
Å kjenne vinden ta tak i hår og klær. Prøve å røske med seg noe. Puske på ansiktet. Rote til håret.
Å stå slik å kjenne på været. På naturen. På livet.
Det er så mye man glemmer når man blir liggende inne i år etter år. Så mye man savner som bare var en plage før.
Som å kjenne regn i ansiktet…