Matlei og matmindfulnes

Jeg er så fryktelig matlei for tiden. Lei av å spise også. Hver tredje time. Fem ganger for dag. Dag ut og dag inn.

Egentlig hadde det vært greit å kunne hatt en spisepause en stund. Men så er det bare det at jeg har fått beskjed om at hvis jeg ikke spiser, så blir jeg i alle fall ikke frisk. I tillegg er det slik at jeg må få i meg nok mat for å klare å holde vekta oppe. Så mat er vel egentlig en jobb. Kanskje defor det ikke smaker så mye lenger? Ikke alltid så kjekt å gjøre ting man MÅ hele tiden. Men så kan det også være at jeg rett og slett bare er inne i en «dårlig matlyst»-periode – og de går jo over.

På grunn av matintoleranser er det også begrenset hva jeg kan spise. Noe mat har jeg også problemer med å fordøye. Ikke det at jeg forventer en velfungerende mage når jeg er sengeliggende 20 timer i døgnet, men så veldig vondt i magen orker jeg ikke å ha.

Jeg spiser jo bare mat jeg egentlig liker. Assistenten lager god mat og gjør den delikat og innbydende, både middag, lunsj, smoothie og når hun smører brødskiver. Det er bare det at det ikke smaker noe særlig med mat for tiden. Som om «å, dette var kjempegodt»-sansen min har blitt bedøvd.

Men jeg har funnet en løsning på problemet mitt! Matmindfulnes (vet ikke om dette er et ord egentlig, men jeg elsker sammensatte ord og lager gjerne nye selv 😉). Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke kan så fryktelig mye om mindfulnes. Har bare lest og hørt litt her og der.

Sånn som jeg har oppfattet det, så handler matmindfulnes om å spise sakte. Først studere det man skal spise. Se på farge og form. Ta små biter og tygge sakte. Kjenne på smak og konsistens.

Så da bruker jeg dette for alt det det er verd og gjør det stikk motsatte!

Jeg prøver i størst mulig grad å avlede meg selv når jeg spiser. Ingen studering av maten på forhånd. Men jeg ser selvfølgelig på hva det er jeg skal spise, greit å være litt forberedt 😉 Dersom det er noen i huset mens jeg spiser, så skravler jeg i vei – om alt annet enn mat selvfølgelig. Er jeg alene kan jeg for eksempel lese, se TV eller distrahere meg med noe annet. Og så er det bare om å gjøre å få i meg den der maten på kortest mulig tid. Bare tygge i vei. Ikke noe kjenne etter konsistens eller smak. Bare få det unna.

Jeg er forresten 100% sikker på at når jeg først har fått maten i kroppen, så virker den på samme måte uansett om jeg har kost meg med måltidet eller om det bare var påfyll av drivstoff 😉