Velkommen februar

Så var det plutselig februar. Januar startet med et litt større kræsj som det nok tok et par uker å komme seg gjennom. Deretter måtte jeg hvile meg opp til legetime og etter den var over, var det å hvile ut etter den. Den siste uken har sønnen min vært her og vært syk, og å stelle og stulle med en syk ungdom krever litt mer enn vanlig av meg. I tillegg har det jo vært noen i huset hele tiden. Jeg er jo vant til litt alenetid når det er skole og treninger. Men vi har kost oss også ❤️

Februar startet med at jeg forsov meg 😂 Ikke fra annet enn min faste døgnrytme altså. Jeg sover nemlig om nettene nå etter å ha fått hjelp hos legen til det. Er så utrolig godt å legge seg på kveldene og sovne innen rimelig tid. I går gjorde jeg ikke det, for det ble for mye mobil i senga på dagtid. Men jeg sovnet til slutt, uten å havne oppe foran TV-en og bruke masse energi i steden for å lade. Merker på formen at jeg sover, så satser på det begynner å gå litt fremover her etter hvert.

Har forresten fått meg en ny ting å holde på med i oppetiden min. Har funnet en fargeleggingsbok for voksne. Er så kjekt å sitte og pusle med, men litt vanskelig å passe tiden 😉

IMG_1722

Så når vi nå er ferdig med kræsjer, legetime og sykdom, så satser jeg på at februar blir en bra måned. Har i alle fall en vinterferie sammen med sønnen, nevø og mamma å glede meg til 💕

Ha en riktig fin februar, kjære leser 😄

22B1EEE9-A68A-48E6-91B8FBFD62C13EC9-F2F384A2-FCCE-4E64-8A63F86568EC2B84

Strategien min virker

Da har de verste symptomene begynt å slippe taket. Jeg har ligget i sengen og sovet de tre siste nettene. Ikke vært oppe igjen annet enn for å gå på do. Søvn gjør virkelig noe med formen min, ingen tvil om det.

Jeg startet med å klare å holde planen min på dagtid. De ti siste dagene har jeg vært oppe maks 5 timer og 20 min på dagen. Flere av dagene har jeg hvilt ekstra. Opptil to timer ekstra hvile gjør noe med formen min.

Det tok litt lengre tid før søvnen kom på plass igjen. Der handler det ikke like mye om viljestyrke og å ta seg sammen som det gjør på dagtid. For å få nok hvile på dagen kan jeg skjerpe meg. Og det har jeg gjort. Jeg har også hatt god hjelp av de som har vært innom til å passe tiden, slik at jeg har kommet meg tilbake til hvilen. På kveldene derimot har jeg vært mye plaget med å havne i aktivitetsrus. Etter hvert som aktivitetsrusen blir større tar viljestyrken og impulskontrollen hatten sin og går. Da er det ikke lett å ligge i ro. Da hyler kroppen min etter å få stå opp. I tillegg så har jeg hatt større symptomnivå i hvile enn når jeg er oppe. Det er mer å distrahere seg med oppe, med TV eller mobil. I senga er jeg tvunget til å ligge der og kjenne etter på smerter og lytte til den intense susingen i hodet. Det er ikke akkurat avslappende.

Men nå er jeg altså her. Mindre symptomer, havner ikke så lett i aktivitetsrus lenger og det er lettere å slappe av. Å få god hvile på dagtid og søvn på natten. Men som vanlig når jeg begynner å komme meg igjen etter et kræsj, er balansen hårfin. Jeg må bare fortsette med strategien min. Fortsette med ekstra hvile når jeg får til det. Mest mulig rolige dager. Ikke tenke for mye. Ikke havne inn i noe jeg burde ha gjort. Bare utsette. Det skal nemlig lite til før kroppen min blir stresset i denne tilstanden. Jeg tåler ikke mye.

Men jeg nyter lavere symptomnivå. Det er godt å se at det går over, denne gangen også.

Tilbakebetalingsmodus

Det har vært stille her på bloggen en stund nå. Først fordi jeg brukte energien min på livet, og nå i det siste fordi jeg driver med tilbakebetaling. Kan sikkert kalle det en nedtur, eller et lite kræsj, men tilbakebetalingsmodus høres av en eller annen grunn litt bedre ut.

Jeg er visst nemlig ikke så frisk som jeg trodde.

Joda, jeg tåler mer enn på det verste. Og sånn i sum, så har det gått framover i ca 1,5 år, men nå ble det tydeligvis litt for mye her.

Da kommer symptomøkingen og jeg blir sykere. Søvnvanskene blir større. Det sammen med utmattelsen, selv om den veksler med aktivitetsrusen som jeg veldig lett havner i. Det er nok å glede seg over noe, eller prate med noen, så havner jeg gjerne der. Tinnitusen er sånn «herlighet for et bråk» – inni hodet mitt. Smertene vandrer rundt, men de verste har sitt utspring i nakke og skuldre. Den supre fysioterapeuten min er heldigvis på den jobben. De siste dagene har pulsen «gått amok» og klokken piper gjerne mens jeg ligger helt stille i senga og hviler. Det vil altså si en hvilepuls på over 100. Halsen er tett og jeg tåler mindre av lyd, lys, action rundt meg og berøring. Gråten ligger og lurer og jeg tåler lite psykisk også.

Nå er det ikke sånn at jeg har havnet helt tilbake dit jeg var på det verste – heldigvis. Jeg er dårlig på det nivået jeg er nå. Det er til trøst i alle fall, selv om et høgere symptomnivå er fælt uansett hvilket nivå man er på.

Så da er det bare å hvile da – nok en gang. Prøve å hvile ekstra. Få god og dyp hvile. Hvile. Hvile. Hvile.