«Knapp nok» av Helene Larsen

  
En av grunnene til at jeg liker å lese er at da får jeg reist. Får inntrykk fra andre deler av verden og ting jeg ikke vet så mye om fra før. «Knapp nok» er også en sånn reise. Ikke i et annet land, men i hvordan det oppleves å være jente med Asperger syndrom. 

  
I boka forteller Helene om hvordan oppveksten har vært, om hvordan hun har gått inn og ut av psykiatrien og om jakten på en diagnose. Da Asperger diagnose kommer da hun er 30, har hun også en del andre diagnoser, blant annet anoreksi.

Helene forteller åpent og ærlig. Hun kommer inn på mange aspekter ved livet. Hvordan hun trodde/ønsket at livet kunne ha vært og hvordan det er. 

Helene føler at hun ikke mestrer denne verden. Men gjennom boka si har hun er sterk og tydelig stemme. Hun forklarer slik at vi som ikke har denne diagnosen kan ane noe om hvordan det er å leve med den, i den grad det er mulig for oss utenfor å forstå. 

Helene er tydelig på at hun ønsker å dø, fordi livet er så vanskelig å få til. Dette er sterk lesing. Kunne ønske hun hadde sett at hun også har en plass. En plass for de nærmeste rundt henne. For dem er det nok å være. En plass for alle oss som leser boka og bloggen hennes. Kanskje hjelper hun andre med asperger å forstå seg selv bedre og hun øker absolutt kunnskapen rundt syndromet slik at vi som er rundt kan bli bedre hjelpere og legge mer tilrette enten det er som pedagoger, helsepersonell eller pårørende. 

Boka har et billedlig språk. Det drives framover av stemmen til Helene. Hun assosierer mye. Starter et sted og havner plutselig et annet. Men det er alltid en rød tråd dit. Noen ganger kjente jeg at jeg måtte roe ned det høge tempoet. Lese litt saktere slik at jeg fikk med meg de fine språklige bildene og forklaringene. Med ME, som jeg har å forholde meg til, ble drivet i teksten noen ganger slitsomt. Da kan jeg bare undre meg over hvordan det er å ha et slikt tempo i hjernen som fortelleren har. 

Tror ikke jeg skal si så mye mer om boka. Anbefaler å lese den for Helene sier det meste så bra der selv. Det er hennes stemme som er viktig i denne sammenhengen. 

Helene har også en blogg; aspergerinformator. Der legger hun ut et nytt innlegg hver dag kl 15. Anbefaler dere å følge den også.