Ute på tur

  

I dag har vi plutselig sånt her vær. Ikke spesielt varmt, men sol. Selv om jeg liker regn i ansiktet også, så er nok fristelsen større til en tur ut på sånne dager. Formen har jo heller ikke vært så aller verst i det siste, så i dag bestemte jeg meg for en tur ut. 

  
Kunne nok med fordel hatt litt mer klær på, men husket i alle fall de mørkeste filterbrillene og ørepropper. Er jo kald stort sett hele tiden uansett 😉

  
Og tur ble det, helt til postkassen faktisk 😄 Et år siden sist jeg gikk dit. Ikke var det spesielt tungt å gå og takket være medisin oppførte pulsen seg fint også. Det eneste synlige var vel at jeg sjanglet litt. Er ikke så lett med den der balansen egentlig. 

Siden postkassen min er rett ved siden av veien er det muligens litt småflaut å stå der og ta bilde, men det får bare være. Jeg kan godt være hun der som går til postkassen og tar selfie en gang i året 😂

  
Siden jeg kom inn igjen for en time siden, har jeg ligget i senga. Kjente at turen er på grensen for symptomøking. Selv etter snart seks år med dette, så forundrer det meg at det kan kjennes helt greit ut når jeg er ute, men så snart det er overstått kommer symptomøkingen. Ikke noen voldsom symptomøking, men jeg kjenner at jeg er mer sliten. Er også en fordel at jeg ikke havnet i aktivitetsrus, da tar det så mye lengre tid å komme seg igjen. Er nok god forebygging å bare bli liggende her en stund til da, så unngår jeg forhåpentligvis forverring. Har jo en fin tur å tenke tilbake på her jeg ligger 😊

Jeg kunne jo selvfølgelig gått litt kortere også, vent meg mer til, litt etter litt, men det var det å holde igjen da… Og den tålmodigheten 😉

Nytt treningsprogram

For et par, tre uker siden fikk jeg nytt treningsprogram hos fysioterapeuten. Ok, så er trening kanskje å ta litt hardt i, sånn sammenlignet med dere i den friske verden. Det er bare 1-3 øvelser jeg skal gjøre pr dag. Men, jeg kaller det trening for meg selv, for det høres så friskt og normalt ut 😉 Har bare gjort noen få øvelser foreløpig, men nå satser jeg på at jeg er i gang hver dag. 

Det var veldig kjekt med nye øvelser, for de jeg hadde tror jeg jeg må ha hatt i flere år. Jeg må vel skynde meg å legge til at jada, jeg vet at jeg skal gjøre hver øvelse som om det er for første gang jeg gjør dem, det har nemlig fysio fortalt meg, men uansett var det godt å bytte litt 😉 

Jeg har øvelser for hver dag. Én til tre stykker pr dag. De to dagene i uka jeg har tre øvelser er den ene av dem å ligge i babystilling (tror jeg den yogastillingen heter). Noen øvelser gjør jeg på gulvet og noen gjør jeg sittende på gymballen min. 

Trening er for meg en overskuddsting. Er jeg i dårlig form, så er det det første jeg kutter. Det er ikke noe jeg MÅ gjøre, men det er selvfølgelig godt for meg også å bevege litt på meg. Gjøre øvelser som jeg kan klare innenfor grensene mine. Jeg har BPA (brukerstyrt personlig assistent) som gjør det meste som må gjøres i hus og heim, da kan jeg bruke litt energi på trening, for jeg vet at jeg får mat og alt jeg trenger uansett.  Og så må jeg jo legge til at jeg elsker å trene da 😃 Det er så godt å bruke kroppen, selv om det blir på en helt annen måte nå enn da jeg var frisk. Men jeg er ikke frisk. Så da er dette godt nok – for nå. 

En stor del av jobben nå som jeg er i gang med nye øvelser, er å finne grensene mine for hvor mye jeg kan gjøre. Jeg skal ikke bli for sliten og få symptomøking etterpå. Jeg kan ikke gjøre mer enn at jeg er i fin form igjen når jeg er ferdig med hvilen etter treningen. Jeg skal også klare å gjøre noe hver dag uten symptomøking. Det betyr at jeg ikke på noen som helst måte kan ta meg ut, eller presse meg. Det går garantert ikke. Jeg har jo en treningsintoleranse, så jeg må passe på. Men finner jeg balansen så kan jeg gjøre litt. Og er det noe jeg har merket i løpet av disse årene jeg har vært syk, så er det at det ikke trenger være alt eller ingenting, selv litt trening gjør godt. Så nå i begynnelsen er jeg veldig nøye på å gjøre få repetisjoner og jeg tar aldri mer enn ett sett. Når jeg har kjørt hele programmet et par uker, så får jeg se om jeg kan øke noe etter hvert. For jeg øker aldri for å komme i bedre form. Når en øvelse er lett og jeg klarer den godt innenfor grensene mine, da øker jeg. 

              Påkledningen er uklanderlig; yoga i blyantskjørt 😂

Jeg trener :)

Det burde vel kanskje stå «trening» i anførselstegn, for trening med ME er ikke hva trening en gang var. Kanskje hadde det vært riktigere å si at jeg gjør noen øvelser eller at jeg beveger meg litt, men trening høres så friskt og normalt ut 🙂

Treningsklar

I dag er det tirsdag og det betyr fysioterapi. I dag har jeg endelig trent skikkelig igjen, etter seks uker med dårligere form, smerter og behandling av skuldre og nakke. Men nå er formen grei igjen og jeg var superklar for trening.

Så hva består treningen min i? Det første året jeg trente gjorde jeg bare øvelser liggende på gulvet. Gjør det fremdeles, men nå har jeg også øvelser der jeg står på alle fire, eller sitter på en stor gymball. På alle øvelsene prøver vi at jeg holder meg innenfor pulssonen, eller at jeg i alle fall ikke kommer så mye og så lenge utenfor. Les mer om «prosjekt pulsklokke» her. Det er også slik at jeg ikke skal ha større belastning på treningen enn at jeg kan klare å holde meg innenfor grensene mine. Får jeg symptomøking i ettertid, så er det for hard trening.

Det er ikke gradert treningsterapi jeg holder på med i den forstand at jeg presser grensene mine etter hvert. Når formen blir bedre, kan jeg gjøre mer og da utvides øvelsene. Jeg startet med fysioterapi 30 min annenhver tirsdag. Det siste året har jeg hatt hver tirsdag.

I tillegg til fysioterapi gjør jeg noen styrkeøvelser alene de andre dagene i uka bortsett fra lørdag, da er det treningsfri 😉 Jeg gjør én øvelse pr dag. Her startet jeg med øvelser jeg gjorde liggende i senga, men nå gjør jeg dem på gulvet. Dette er øvelser som går mye på kjernemusklaturen i rygg og mage. I tillegg har jeg i det siste begynt å ta noen småturer ut.

Planken – startet med 2-3 sekund, er nå oppe i 2 x 10 sekund

Jeg gjør også noen tøyeøvelser hver dag etter frokost. Ligger på gymballen og får strekt ryggen godt. Så er det kattestrekk og til slutt tøying for baksiden av beina.

Hver ettermiddag ligger jeg i senga med beina oppover veggen. Det er en yogaøvelse. Da får jeg også strekt baksiden av beina, i tillegg til at den øvelsen skal være beroligende. Og så tenker jeg at det må være bra å få blodomløp den veien også i løpet av dagen.

Ikke akkurat så superpraktisk med blyantskjørt, men, men…

Trening er en overskuddsting. Dersom formen er dårlig, eller det er mye aktivitet ellers en dag, kutter jeg treningen. Jeg tror ikke jeg blir bedre av å trene, men det er godt å holde kroppen i form i den grad jeg kan klare det. Det er stor mestringsfølelse i å klare litt. Dessuten elsker jeg trening ❤