Lykke er…

… å våkne og være i bedre form enn da jeg la meg 💚

Sånn har det ikke vært de siste dagene, så i dag er det veldig kjærkommet. 

Det kjentes at jeg hadde sovet i kanskje 9 timer. Ja, ikke i strekk da. Våknet først av mareritt. Da var det godt å strekke ut hånden og holde fast i en stor, sterk mann ved siden av meg. Skrekken sitter nemlig fast i kroppen når det blir slik. Visste du forresten at det er vanlig med mareritt når man har ME? 

I dag blir jobben å ta vare på denne bedringen. Ikke sose bort den lille energien jeg har. Prøve å ikke gjøre noe mer enn jeg har gjort de siste dagene selv om lysten til det er kjempestor. Men jeg får ikke varig bedring av det. 

Jeg må fortsatt holde meg inne. Øynene er så vonde nå og lysintoleransen så stor igjen at filterbrillene er kommet på inne. Heldigvis er høsten like om hjørnet og det blir stadig mørkere her 😉 I år er nok høsten ny favorittårstid igjen. 

Etter å ha vært oppe en time og ligget i senga og skrevet dette nå, så er jeg veldig klar for mobilfri og god hvile igjen. Skal ikke mer til før symptomene kommer snikende. Her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Så blir det bedre en dag. Det blir jo alltid det ❤️

Lykke er…

Det finnes så mye lykke i hverdagen – hvis vi bare tar oss tid til å oppdage den og kjenne etter at den er her. 

I dag er lykke for meg en dusj. Å kunne ta hårkur. Å lytte til musikk mens jeg dusjer. Synge og tralle med. 

Lykke er å vite at alle mine har det bra. Kjenne på hvor glad jeg er i menneskene i livet mitt. Være takknemlig for alle dem som er der og alt jeg har. Vite at tross sykdom, så er jeg heldig. Bare ved å være født i Norge har jeg vunnet i det store lotteriet. 

Lykke er å glede seg til pizza til middag. Kjenne på at det blir godt med en alenehelg etter at sønnen har vært innom en tur etter skolen. Glede meg til å spille litt piano, høre musikk og prøve å hvile ekstra. Lese litt. 

Lykke er å fortsatt være i bedring. Kjenne at formen holder seg noenlunde stabil. Vite at dersom jeg får symptomøking, så hjelper ekstra og ikke minst dyp hvile. Føle at jeg har en viss grad av kontroll i alle fall. 

Lykke er å føle at jeg bit for bit får tilbake mer av det livet jeg ønsker å leve. 

Hva er lykke for deg?

Jeg er lykkelig 😊💖

Da har besøket dratt for denne gang. Én uke sammen med sønnen, som for øvrig blir her et par dager til, pappa og min yngste nevø. En skikkelig hjertepåfyllsuke 💖 Etter det å være mamma, er det å være tante det beste jeg vet. 

Jeg føler meg lykkelig her jeg ligger. Så utrolig glad og takknemlig. Og så litt trist, for savnet dukker opp når besøket drar avgårde. Heldigvis er det ikke så lenge til vi møtes igjen. 

Livet trenger ikke å være perfekt for at jeg skal føle lykke. Jeg trenger ikke stort hus, bil, hund, en fantastisk jobb og en super kjæreste og hva det nå er vi innbiller oss at perfekte liv inneholder. Jeg trenger ikke eksotiske reiser, ikke store opplevelser jeg kan skryte av på sosiale medier. Jeg trenger ikke engang god helse. Jeg kan likevel være lykkelig. 

Å være lykkelig betyr ikke at alt er perfekt. For meg betyr det samvær med mine, gode samtaler, latter, tull og tøys og å gjøre helt vanlige ting sammen. Alt dette tar jeg godt vare på i hjertet mitt og da kommer lykken. Takknemligheten. Troen på at verden er et godt sted. At livet er en fin ting. At jeg har noen å være glad i, som også er glad i meg. At jeg betyr noe for noen. At jeg også er viktig – for noen, på samme måte som de er viktige for meg. 

Alle disse øyeblikkene, som man først må få øynene opp for, og så ta godt vare på, er det som gir meg et bra liv 💖

  

Lykke er…

… å få besøk av ei lita valpefrøken i noen minutter. Å få holde og kose 💖

  

Ispause

Slett ikke verst å ha en sånn pause fra sengen og hvilingen 😄 Frossen appelsinjus gjorde godt på en skikkelig varm dag.

Etter ca 15 min i sola er pausen over og det er på tide med en times hvile igjen. Mye styr med ørepropper, filterbriller og solhatt bare for noen minutter, men det er godt med litt sol.

Må innrømme at jeg gleder meg til jeg i alle fall kan ha like lang pause som hvilen varer. Men jeg kommer meg i alle fall ut litt i år 🌞👍

I dag har jeg gjort ting det er flere år siden jeg gjorde sist

I dag har jeg hatt sommerfugler i magen. Jeg har grugledet meg og vært spent. I dag skulle jeg nemlig gjøre noe det er evigheter siden sist jeg gjorde.

Jeg har kledd på meg ytterklær. Det er det 1 år og 9 måneder siden sist jeg gjorde.

Jeg har gått ut av huset og låst døra. Det er det 1 år og 9 måneder siden sist jeg gjorde.

Jeg har sittet i en bil. Det er det nemlig også 1 år og 9 måneder siden sist jeg gjorde.

Så har jeg vært på biltur i byen sammen med en god venninne. Det er 2 år og 8 måneder siden sist jeg ble kjørt gjennom byen jeg bor i. Så her har det skjedd ting! Naboer har bygget på huset sitt. Bygninger har fått ny fasade. «Plutselig» har det dukket opp et nytt kjøpesenter med leilighetskompleks.

Jeg vet jo selvfølgelig at det har kommet opp, men jeg har ikke sett det «live» før. Det var jo et stort senter.

Så vet jeg hvor tannlegen har flyttet. Har sett at det er rullestolrampe dit. Sånne ting er grei å vite 😉

Og som en STOR bonus fikk jeg med meg litt av fotballtreningen til sønnen min 😊 Tror ikke han så meg, men jeg skal jammen fortelle han at jeg så han!

Hele seansen ble avsluttet med te- og browniesfest 😊

Tenk for en frihet jeg får hvis jeg nå kan tåle å bli kjørt rundt for å få med meg ting fra bilen av og til 😊 Spent på om det gir noe utslag på formen. Kjenner selvfølgelig at jeg har gjort noe jeg ikke bruker å gjøre, men det går greit foreløpig.

Regn i ansiktet

Å stå ute i regnet. Med ansiktet vendt mot himmelen. Å kjenne regndråpene treffe ansiktet. Små. Lette. Våte.

Å kjenne vinden ta tak i hår og klær. Prøve å røske med seg noe. Puske på ansiktet. Rote til håret.

Å stå slik å kjenne på været. På naturen. På livet.

Det er så mye man glemmer når man blir liggende inne i år etter år. Så mye man savner som bare var en plage før.

Som å kjenne regn i ansiktet…

Lykke er…

… å ha besøk av gode venner. Du vet sånne venner som det virker som du traff i går, selv om det er fire år siden sist. Venner som kjenner deg godt. Som vet hvordan du er. Som ser DEG og ikke bare en sykdom.

Disse vennene hadde også med seg sin skjønne, tillitsfulle datter på ett år som kom rett i armene mine. Å leke og kose med en ettåring – lykken blir vel ikke stort større enn det? ❤