Formen min er visst ikke så veldig god. 

Det har egentlig gått bedre enn fryktet etter min sønns konfirmasjon. Nå ser det ut til at aktivitetsrusen har roet seg, og jeg har ikke fått noe stort kræsj, som jeg var redd for. 

Følte meg ikke så aller verst her i forrige uke, så da dro jeg avgårde og så min sønns fotballkamp. 

Med 8 gr og regn er det bare å kle seg når man er fotballmamma. 
Tenkte at det måtte jeg vel klare. Og om jeg ble litt verre, så gjorde ikke det så mye. Konfirmasjonen var jo over, så jeg trenger ikke ta hensyn til den lenger. Det var vel noe med den friheten å kunne gjøre det også, for jeg kjente vel egentlig at formen var på grensen til at det var så veldig lurt å dra på fotballkamp. 

Og etterpå kom reaksjonen. Symptomøkingen. Søvn ble verst denne gangen, så natten etter fotballkampen sov jeg omtrent ikke. Dårlig søvn ble det i flere netter. Og slikt baller på seg. 

I det siste har nok kroppen vært ganske så rolig. Fordelen med det er at reaksjonen på det jeg gjør, hvis jeg er utenfor grensene mine, kommer ganske så umiddelbart. Derfor hørtes det ut på pusten min som om jeg hadde vært ute og jogget i dag, da jeg kom inn etter en snartur ute for å prate med assistenten min. Jeg er visst rett og slett ikke i noen uteform for tiden. Ikke at inneformen min er så veldig god heller. Verst er det i hvile. Det er da jeg har mest symptomer. 

Så da må jeg vel ta det med ro da. Prøve å hvile ekstra. Er ikke så god på det, så mulig jeg rett og slett må ta fra meg litt oppetid. Det er så umotiverende å gjøre, så jeg utsetter det en stund. Men blir jeg ikke bedre, så vet jeg at mer hvile er det som skal til. Så får jeg bare starte på nytt igjen fra den nye oppetiden. Bygge meg opp derfra. Har jo gjort det før, så klarer det nok igjen. 

Men det er ikke kjekt å se at formen er dårligere i år enn i fjor. I fjor hadde jeg jo så fin bedring. Gjorde så mye utenfor huset. Jeg vil jo være der nå også. Helst skulle bedringen fortsatt. 

Jeg har hatt et lite kræsj i vinter. I tillegg har jeg hatt en stor oppgave med å planlegge og ikke minst gjennomføre konfirmasjonshelg, så det er ikke rart at formen min er dårligere. Å få en reaksjon er som forventet. Jeg har jo også vært tydelig på at konfirmasjonen var en ting det var verd å bli dårligere for. Og sånn ble det. Heldigvis ikke noe kjempekræsj, men formen blir nok dårligere en stund. Har mer symptomer og lavere funksjonsnivå. 

Det blir en rolig sommer her i år. Får feriegjester i juli og det gleder vi oss veldig til. Det blir ingen ferie på meg i år. Skal bruke sommeren på å bli i best mulig form. Da får jeg bedre hverdager og det er dem det er flest av. Forhåpentligvis blir formen sånn at jeg kan klare noen småturer ut uten for store konsekvenser. Jeg koser meg med å være med på butikken å handle mat, med små turer i hagen for å se på alt som blomstrer, å kjøpe en is, sitte ute i sola og tenk om formen blir så bra at jeg kan bade i år også. Det hadde vært noe det 💚

Frukttrær og rhododendron i blomstring. 

Reklamer

4 thoughts on “Formen min er visst ikke så veldig god. 

  1. Det har skjedd mye spennende i livet ditt det siste året. Kanskje du trenger mye tid på å hvile og tid til å bygge deg opp igjen? Tidligere hadde jeg perioder hvor jeg gikk over grensene mine men jeg fikk det tilbake og måtte begynne på ekstremhvile. Så lenge man kjenner seg selv godt blir det bedre med tiden for man vet hva som må til for få mindre symptomer.

    Håper du føler deg bedre etter hvert. Gode ønsker sendes! 🙂

    Liker

    • Tusen takk 😊 Så koselig å høre fra deg!

      Ja, det har skjedd mye og jeg har gjort mye, så ikke rart at formen ikke har vært så god i år. Hadde sikkert trengt ekstremhvile, må bare bli litt mer motivert for det…

      Mange gode ønsker sendes tilbake 😊

      Liker

  2. Håper formen din kommer seg fort, skjønner det er vanskelig når formen er nedadgående. Du har ikke vurdert å kutte ut sukker? I tilfelle det er infeksjon som er med å bidrar til at du er verre. Mener å huske at du ikke spiste sukker før:-)? God bedring!

    Liker

    • Takk 😊
      Ja, det er ikke noe særlig å bli verre.
      Da husker du helt riktig! Var helt sukkerfri i 2 – 2 1/2 år. Siden jeg ble både verre og bedre i den perioden og siden jeg har blitt bedre når jeg nå spiser sukker, så tenker jeg at det ikke har så mye å si lenger. I den perioden jeg ikke spiste sukker så var det fordi utmattelsen ble verre hvis jeg spiste sukker.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s