«Skal vi ikke gå på bokhandelen først, så slipper vi å ta med møblene dit etterpå?»

Dette spørsmålet ble stilt til kjæresten da vi var på senteret i dag. Det høres jo logisk ut, for hvem vil gå og dra på masse møbler på bokhandelen?? Det var bare det at vi ikke skulle handle møbler etterpå, vi skulle handle mat 😜 Selvfølgelig er det enklere å gå på bokhandelen å kjøpe noe småtteri der uten flere poser med matvarer på slep også, så sånn sett gjorde det ingenting at «matvarer» ble til «møbler» 😉

Med ME følger kognitive vansker. Det kan utarte seg på ulike måter. F eks kan det komme helt andre ord i en setning enn det som var ment å komme. Det trenger ikke å være et logisk bytte. Det trenger ikke å være navn på ting jeg ser rundt meg når jeg prater. Det kan være et ord som kommer helt ut av det blå, sånn som f eks «møbler». 

Noen ganger så er det sånn at når jeg snakker, så kommer det ingen ord i stedet for feil ord. Da starter jeg greit med en setning, men plutselig husker jeg ikke det ene ordet. Da stopper det helt opp. Det er som om hjernen bare står og hakker. Det er utrolig frustrerende! Det er egentlig verre enn at det kommer feil ord, for da skjer det i alle fall noe.  Å si feil ord kan også gi morsomme kombinasjoner så vi får noe å le av 😉 Når jeg ikke finner ordet jeg skal si, kommer jeg ingen vei.  Å leite etter ord blir jeg bare irritert av. Og en irritert hjerne er enda dårligere til å finne det ordet den er på jakt etter. Noen ganger må jeg bare «arge» (si «arg!» – jeg diktet et nytt ord der 😉) eller si noe for å få ut frustrasjonen bare for å få «kickstartet» hjernen igjen så den kommer seg ut av hakkingen. Og det er ikke bare fremmedord som er vanskelig å finne altså. Det er helt vanlige alminnelige ord som vi bruker ofte som plutselig blir borte. F eks «rødbeter» 😉

Andre utfordringer er at simultatkapasiteten ikke virker eller blir redusert. Én ting er at det er vanskelig å gjøre flere ting samtidig, men den slår også ut slik at det blir for slitsomt å tenke på for mye. Spesielt hvis det er ting som skal planlegges og flere ting som må tas med i vurderingen. Da kjennes det gjerne ut som om hjernen begynner å ryke og det blinker «overload» over hodet mitt. Da må jeg rett og slett ta en pause fra den tenkingen. 

Da jeg var sykere hadde jeg også problemer med å lese, huske ting, finne ting fram fra langtidshukommelsen og å konsentrere meg om noe. Det er ikke så aller verst nå. 

At jeg plages mer med å finne ord nå enn jeg vanligvis gjør, betyr vel at jeg ikke er helt i balanse. Formen er ikke så aller verst etter konfirmasjonen, men ikke så bra som den har vært før heller. Enn så lenge får jeg vel bare leve med at det kommer feile ord, eller at det ikke kommer noen i det hele tatt. Jeg er jo uansett nesten bare hjemme, så det får ikke akkurat så store konsekvenser. Og siden jeg har en veldig forståelsesfull kjæreste, så skjønner han stort sett hva jeg mener likevel 😍