Prosjekt Selfie 2015

I fjor hadde jeg et prosjekt som gikk ut på å ta selfie hver eneste dag. Idéen fikk jeg fra ei på Instagram som hadde tatt bilde ute av samme motiv hver dag og satt det sammen til en film da året var slutt. Jeg kom meg jo ikke noe særlig ut for et år siden, så jeg måtte finne noe inne å ta bilde av, og landet da på meg selv 😉 Nå ble det ikke tatt bilde hver eneste dag, men de aller fleste husket jeg på det. 

Prosjekt Selfie 2015 handlet ikke om å vise meg fra min beste side. Bildene handler om å vise hvordan jeg var da de ble tatt. Jeg er usminket. Alle bilder er uretusjerte og uten filter. Jeg er som jeg er. 

Nå som bildene er satt sammen til film synes jeg det er kjekt å se bedringen jeg hadde i fjor dokumentert gjennom bildene. Filterbrillene forsvant etter hvert. ME-ansiktet og -øynene dukker sjeldnere opp. Jeg er mer ute. Jeg er på steder jeg ikke har vært på lange tider. Men gjennom hele filmen dukker det opp bilder der jeg ligger i senga, det er fremdeles det jeg gjør mest av. 

Så dersom du har lyst til å se filmen med et lite glimt av mine dager i fjor, så finner du den under her. 
  

Reklamer

14 thoughts on “Prosjekt Selfie 2015

  1. Morsomt. Fin måte å dokumentere varierende dagsform. Det er når man setter sammen bildene at man ser helheten. Fint å se bedring hos deg. Sterkt at du deler så personlig.

    Liker

  2. Det ser ut som du lever et helt normalt liv, og du ser rimelig lik at på alle bildene. Ja unntatt at du fokuserer veldig på at du er syk.. Eller, en jevn bedring siste tre år, bare ikke heelt frisk. Du blir kanskje aldri heelt frisk sier du? For hva vil konsekvensen av det være? Ingen hurrarop for en tur på butikken, ingen aksept for å hvile hver gang en føler seg sliten. For å ha vært sengeliggende i en rekke antall år som ME-pasient, har du mye muskelmasse. Kjære deg, DU ER FRISK!
    Du trenger bare å innse det, og forstå at «symptomene» du snakker om er helt normale. ALLE blir slitne i hverdagen, alle kjenner at mange ting er tunge. Liver handler om å holde ut dem likevel. DU kan leve akkurat som du vil, bare du slutter å fokusere på sykdom og kjenne etter symptomene. Prøv å smake på tanken; Jeg er frisk!

    Liker

    • Hei Marita og takk for at du la igjen en kommentar her hos meg 😊

      Jeg skulle virkelig ønske du hadde rett, at jeg ikke er syk. Men dessverre er jeg det 😔 Jeg har prøvd å drite i sykdommen flere ganger, bare vært «frisk», men det har hver gang endt i kræsj. To ganger har jeg kræsjet veldig og blitt sykere enn jeg hadde vært tidligere, i flere måneder. Det er nok ikke veien å gå for meg.

      Så nå gjør jeg det som kjennes bra ut for meg. Som gjør at jeg blir bedre og gradvis får mer av det livet jeg ønsker å leve tilbake.

      Ønsker deg alt godt i det nye året!

      Hilsen Trine

      Liker

      • Jeg vet ikke helt hva en kræsj innebærer for deg, men husk at «kræsjer» også er normalt for friske folk også, der man føler for å ligge i ukesvis. Jeg har en venninne som ble frisk fra ME etter 7 år. Hun sier i ettertid at hun skjønner at hun egentlig var frisk igjen etter to år, men hun holdte seg nede ved å fokusere på sykdom og kjenne etter alt hele tiden. Sånn sett tapte hun fem år av livet, men samtidig sier hun at ikke ser det kun slik. Det var en veldig behagelig tid uten å bli stilt krav til av verken seg selv eller andre, og veldig hardt å gå tilbake til det vanlige livet. Ikke pga sykdomen, men pga at livet faktisk er ganske hardt. Jeg tror det er viktig å slutte å fokusere på «fremgang». I det ordet ligger også motpælen, sykdom, tydelig fremme. Hver gang du sier fremgang, er det sykdomsfokusert. Et tips er å fokusere på kun nåtid! Og ikke sett i lys av sykdom eller fortid. Hva er du, og hva klarer du i dag. Og hvor vil du? Om du vil fungere helt normalt og gå ut i arbeid igjen, så ha det som mål og se kun frem mot det. Ikke bakover.

        Ønsker deg også alt godt i det nye året. Klem til deg 🙂

        Liker

      • Så godt å høre at venninnen din er frisk igjen 😊

        Er enig i det Ragna skriver i kommentaren sin under her, så viser til den.

        Jeg har måttet lære meg å kjenne etter for å kunne ta hensyn til kroppen og sykdommen så jeg ikke skulle havne i en negativ spiral og bare bli sykere og sykere. Nå som jeg er i bedring nyter jeg livet og alt jeg kan klare. Jeg lever i min lille boble og med alle de tiltakene jeg gjør, så blir ME mer en måte å leve på enn at jeg er så syk. Dessverre kan ikke jeg ved hjelp av tankene mine klare å kurere meg fra denne sykdommen. Men jeg kan leve et så godt liv som mulig.

        Takk 😊 Klem

        Liker

  3. Så hærlig å se at du bare blir bedre og bedre :)! Fantastisk fremgang.
    Hvilken type sovetablett bruker du? Sliter veldig med søvnen jeg også, og tenker at det kanskje hadde vært gunstig å prøvd noe.

    Liker

  4. Så fint at venninnen din ble frisk, Marita!:) Det betyr likevel ikke at den «gjengse» ME-pasient blir frisk uten medisinsk behandling. Jeg har full forståelse for at mange kanskje tror det, med så mange solskinnshistorier om ME-syke i media. Forskning viser imidlertidig at svært få blir helt friske og når sitt opprinnelige funksjonsnivå (2% bare!).
    Siden det enda ikke finnes noen biomarkør som bekrefter sykdommen, er det nok flere som feilaktig har fått ME-diagnosen. At f.eks utbrente mennesker kan ha enorm effekt og bli frisk av å snu tankegangen, er det ingen tvil om:) Å tenke seg frisk fra ME derimot (som mest sannsynlig er en autoimmun sykdom i likhet med MS, leddgikt osv), vil være som å tenke seg frisk fra kreft. Umulig, og ganske provoserende å få foreslått som en mulig behandling.

    Stå på Trine!!😃 Vet ikke om noen som har iverksatt flere tiltak for å bli bedre enn deg! Unner deg all bedring og håper du får et supert år!😄✨

    Likt av 1 person

      • Hei Ragna. Som du sier er det spesielle ved ME at det ikke finnes noen biomarkører for sykdommen. Av den grunn kan de som feilaktig tror at de er syke og de som virkelig lider av noe autoimunt, ikke uten videre skjønne det selv. Alle som har trodd at de var syke før kognitiv terapi, trodde virkelig at de var syke. Altså, de kunne aldri tro at de kunne «tenke seg frisk», før de faktisk gjorde det. Derfor vil ingen tro at det er mulig før de faktisk gjør det. En annen viktig faktor er å ønske å bli frisk og gå ut i arbeid igjen. Om en ikke ønsker det, skjer det ikke, om man får som kontrast en livslang «i bedring». Men det aller rareste med ME er at sykdommen ikke finnes i land uten de velferdsgoder og trygdeytelser for sykdom som vi har. Noe som styrker opp i mot å tro at slike lette utgaver av ME med subjektive symptomer, har annen årsak en fysisk sykdom. Men så klart, for individet er sykdommen like reell som om det skulle vært kreft.

        Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s