Konferanse på skolen 

I dag har Rulliken og jeg vært ute en tur. Lenge siden sist, så det var godt å komme seg på kjøretur igjen.   

Med det været vi har i dag fikk jeg også testet ut regncapen som jeg fikk med Rulliken. Siste nye regnmote fra Hjelpemiddelsentralen 😜 Dvs fikk den jo i fjor, så det er nok 2014-modellen.  

Vi kjørte «helt» bort til skolen. For dere som ikke vet hvor jeg bor i forhold til skolen, så er det ikke spesielt langt. Bruker kanskje fem minutter på å kjøre dit. Likevel er det ett år siden sist jeg var der. Og enda flere år siden jeg var der på konferanse. De tre siste årene har lærerne kommet hit og hatt konferanse med oss. Årene før der var det variabelt om jeg klarte å komme meg på skolen. Og da i manuell rullestol og noen måtte følge meg. 

Det er noe med den friheten som Rulliken gir meg som er så god. Det å kunne klare meg selv er stort.  Det er tøft å være veldig avhengig av andre hele tiden. Selvfølgelig er jo dette også mulig fordi formen er bedre enn den har vært de siste årene. 

Måtte forresten få sønnen til å kjøre Rulliken ut fra møterommet for jeg er ikke helt god på å kjøre den på liten plass, så helt selvhjulpen er jeg visst ikke 😂 

 Hjemme igjen og glad og fornøyd med å ha klart 😄
Formen kjennes foreløpig grei ut, så da blir det forhåpentligvis ikke noe kræsj. Litt dårligere form må jeg vel kanskje regne med, men satser på det går fort over. Får vel vite først i morgen hvordan det ligger an. Det er som regel da tilbakebetalingen kommer, hvis den kommer. 

Men uansett form i morgen, så klarte jeg å gjennomføre på en oppegående måte 😊 

Reklamer

6 thoughts on “Konferanse på skolen 

  1. Så kjekt at du kommer deg ut. Har selv tenkt på om jeg skal søke om en sånn en jeg også. Jeg kan gå korte turer men , har så lyst å komme meg litt mer rundt uten å få de dårlige dagene etterpå. Merker at jeg har en tendens til å gå for langt ,jeg elsker å være ute. Men så har jeg en liten sperre på at hvis jeg får meg en «rullik», så ser jo andre hvor syk jeg er. Det er i grunnen helt tåpelig. Etter 6 år med sykdom er det vel på tide å ta til fornuft og bruke de hjelpemidlene som finnes for å få en mer meningsfylt hverdag. Håper i det lengste på at mirakelet skal komme og at jeg kan løpe rundt som før. I mellomtiden så er det vel kanskje på tide å ringe til ergoterapeuten, for råd og veiledning. Du er virkelig til inspirasjon, kjekt å lese bloggen din.

    Liker

    • Tusen takk 😊

      Tror nok du vil merke at det å kunne komme seg ut og å spare litt energi i hverdagen på hjelpemidler etter hvert vil være verd at andre ser at du er syk. Det trengs en tilvenning, ikke minst for egen del, men hjelpemidler letter hverdagen. Jeg heier på deg 😊👍🏽

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s