Nei! Jeg blir IKKE bedre av å gjøre for mye!

Så utrolig mange ganger jeg har sagt dette til meg selv de siste årene…

Skulle så gjerne vært slik at føler jeg meg bedre, så er jeg bedre. Men med denne sykdommen er det ikke slik. Ikke når jeg havner i aktivitetsrus/kroppen blir gira/jeg har adrenalinrush. Da er jeg bare tilsynelatende bedre. Da kamufleres symptomene.

I dag våknet jeg halv sju og sov ikke mer etter det. Det var første tegn på at jeg ikke er stabil og at kroppen ikke er rolig. Allerede halv åtte var jeg og hentet mobilen fordi det var vanskelig å ligge i ro, og jeg skulle bare… Tegn to. Da klokken ble ni og jeg egentlig skulle stått opp, ble jeg bare liggende å spille på iPaden (hadde nemlig vært oppe og hentet den også). Tegn tre. Kom meg ut av senga etter hvert og da følte jeg meg bare SÅ bra. Nesten som jeg hadde energi. Tegn fire. Og nå ligger jeg her og bare MÅ blogge. Tegn fem. Kan ta med en sterkere tinnitus også. Tegn seks. Og lange, bablete setninger. Tegn sju. Hadde jeg pratet med noen nå, så hadde det gått i 100. Livet er superherlig og jeg føler meg lykkelig. Tegn åtte.

For jeg er ikke bedre. Ikke når jeg våknet så tidlig. Ikke når det ble alt for mye iPad i hviletiden i går. Jeg blir aldri bedre av å gjøre mer enn det jeg egentlig kan klare uten å få symptomøking. Virker jeg bedre da, så er jeg i aktivitetsrus. Sier jeg til meg selv om og om og om igjen.

Så da er det bare å prøve å roe ned – igjen. Prøve å få hviletid der jeg bare slapper av. Roe kroppen så den slutter å ligge over madrassen. Prøve avspenningsøvelser. Prate roligere, både når jeg prater med andre og inni mitt eget hode. Gjøre minst mulig. Tenke minst mulig. Utsette alt som utsettes kan. 

Ikke verdens enkleste ting å få til dette når både hjernen og kroppen så gjerne vil alt mulig. Impulskontrollen har visst tatt seg en ferie. God viljestyrke er absolutt ikke en egenskap jeg har nå. Det jeg vil aller minst her i verden akkurat nå er å ligge i ro. 

Det verste er usikkerheten det skaper hver gang dette skjer. Håpet som brister nok en gang. For tenk om! Tenk om jeg ER bedre denne gangen? En gang må jeg jo bli bedre. 

En gang blir jeg det, ja. Men ikke i dag. For i dag er det aktivitetsrusen som styrer. Så jeg må ut av den. Inn i tilbakebetaling. Og så, så har jeg mulighet til å bli bedre.

Reklamer

8 thoughts on “Nei! Jeg blir IKKE bedre av å gjøre for mye!

  1. Nemlig!
    Tok meg noen år å få på plass kunnskapen om adrenalin. Lenge tenkte jeg bl.a. «Jeg føler meg mye friskere av å drikke ett par øl / alkohol, for da klarer jeg å gå lengre avstander uten smerter, tåler mer lyd/folk» osv. Så ‘glemte’ jeg å ta med i beregningen at jeg etterpå bl.a. ikke sov på flere dager. Haha! Det er jo så lett å se, når man vet hva man skal se etter, og hva tegnene sier. Jeg tenker på det som å være høy, med den påfølgende nedturen etterpå når rusen har forlatt kroppen.
    Men tenk om det hadde vært så enkelt – å kunne kjøpe seg noen symptomfrie dager, med litt alkohol 😉

    Håper du klarer å roe ned, så perioden ‘oppe’ ikke blir for lang.

    Liker

  2. Du skriver så godt, og forklarer så bra hvordan det er å være i aktivitetsrus. Jeg har i mange år gått med denne følelsen med jevne mellomrom . Har ikke klart å sette ord på det til andre, takket være flotte innlegg på bloggen din så har jeg begynt å kunne forklare denne delen av Me til andre. Tusen takk skal du ha. Ønsker deg så fine dager du kan få på veien mot en dag og bli frisk.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s