5 år med ME

Så er det 14. september igjen. Dagen da det hele startet i 2009. Det som så ut til å være en helt vanlig allergirunde da, ballet bare på seg og flere og flere symptomer dukket opp. I dag er det fem år siden og jeg har vel fremdeles en alvorlig grad av ME.

Men jeg er ikke ME-en. Jeg har heldigvis etter hvert funnet meg selv igjen. Jeg var nemlig bort en stund på veien. På det verste bare holdt jeg ut. Nå er jeg meg, mamma, søster, tante, datter og venninne. Jeg vet at jeg betyr masse for dem rundt meg og er viktig selv om jeg ikke klarer å gjøre så mye. Det er nok at jeg er.

Etter hvert har jeg lært å akseptere sykdommen. Jeg vet at jeg har en sykdom som det pr i dag ikke finnes noen dokumentert behandling for. Så da lever jeg mens jeg venter. Mest opptatt av å leve egentlig. Gjøre det beste ut av situasjonen.

ME-en setter grenser for hvordan jeg kan leve. På den måten blir den ikke meg, eller jeg den, men den er rammen jeg må prøve å leve innenfor. Beveger jeg meg utenfor kommer symptomøkingen og jeg blir sykere.

Egentlig må jeg vel si at livet mitt er godt. Hver dag tenker jeg på alt jeg er glad og takknemlig for. Og det er mye. Selvfølgelig har jeg også dårlige dager innimellom, men hvem har ikke det? Livet er vel ingen konstant dans på roser for noen av oss.

Noen mennesker sier de er glad og takknemlig for sykdom fordi det har gitt dem så mye. Det vil du aldri høre fra meg. Hadde jeg kunne valgt, hadde sykdommen vært borte på flekken. Men jeg kan ikke velge. Noen ganger får man det man får. Men når det først er slik, da ønsker jeg å prøve og gjøre det beste ut av det. For det er dette som er livet mitt. Jeg vil leve det, ikke sette det på vent.

Jeg trodde at det skulle gå greit med årsdagen denne gangen, men jeg kjenner at jeg er litt «blæ! Enda et år!» i dag og sorgen ligger her og lurer. Men det er greit. Sånn må det bare være. Sorgen er en del av livet mitt. Så får den komme når den kommer. Men den har selskap av gleden. Glede over livet og alt det fantastiske som finnes der.

Reklamer

14 thoughts on “5 år med ME

  1. Jeg synes du er flink til å gripe livet ut i fra din situasjon ❤ Jeg er enig med deg jeg hadde selv valgt bort det jeg har gått gjennom om jeg kunne og mine diagnoser, men når det først er slik er det noe med å gjøre det beste med det som er og det man har, da tror jeg man kan få et godt liv på tross av. Og noen dager eller perioder er verre enn andre, men da er de gode ekstra gode. Heier på deg hvert steg ❤

    Liker

  2. Det er urettferdig! Denne sykdommen er helt pyton, og den gir ikke mye nei! Trist at du har vært så dårlig lenge, du er veldig flink til å gripe fatt i det gode. Du har mange gang vært til trøst for meg, du er veldig reflektert. Jeg krysser alt jeg har for at det blir bedring for alle med ME, forhåpentligvis kommer det en medisin og/eller ett gjennombrudd snart.
    Godt å høre at du midt i det hele har «funnet» deg selv. Ønsker deg gode dager! Du er ihvertfall en jeg ser opp til og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har fortalt om deg til mine nærmeste om «ståpå»motet og ærligheten din.
    Klem fra Nina.

    Liker

  3. Jeg synd du er flink jeg! Både til å holde ut, leve med og kjenne etter det som faktisk er bra nok. Og det er fint at du har funnet igjen rollene dine, vi trenger å få være noe mer enn bare oss selv.

    Til mandagen skal jeg til Oslo og Aker sykehus, jeg skal få være med i rituximab studien. Og jeg håper det kan komme oss alle til gode!

    Håper du har noen gode stunder og at 5:2 fortsatt fungerer.

    Høstklem

    Liker

  4. Så fint du skriver om denna svåra årsdag. Fem år… Jag har varit sjuk halva den tiden och tycker att det räcker nu. Jag tycker att de allra flesta dagarna i febersoffan går att uthärda, men vissa dagar är sorgen extra nära. Och här i min del av Sverige är det nästan omöjligt att få träffa en läkare som kan mycket om ME. Ibland vill jag flytta till Norge, för att det tycks vara lättare att få diagnos och rätt bemötande där. Min man har dessutom en del jobb ihop med kolleger på registrene i din stad. Om ni har 30 grader året runt så flyttar vi direkt. 🙂 Hösten är så vacker, men kylan är obarmhärtig mot ME-kroppen.

    Liker

  5. Hei! Jeg er 23 år nå og har hatt ME i over åtte år. I perioder er jeg så bra at jeg greier gjøre litt husarbeid (kanskje vaske ei maskin med klær), men det koster alt av kreftene jeg har. Akkurat nå er jeg lenka til sofaen. ME er noe herk.

    Liker

  6. Måten du klarer å ta dette på er en inspirasjon synes jeg. Hadde «7-årsjubileum» i begynnelsen av september, og det sammenfall dessverret med et skikkelig kræsj. Jeg har gått på trynet inn i høsten kan du si, og nå føler jeg at livet bare er noe jeg holder ut. Ja, at det er for mye og at livsgnisten er litt borte. Nå bare venter jeg på en måte… Men jeg har hatt det sånn før, og får vel stablet sammen et eller annet «liv» igjen snart. Heh..

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s