Jeg er så streng med meg!

Det er vel kanskje ikke første gang jeg hører at jeg er streng 😉 Mulig jeg har hørt det et par ganger før…

Å gjøre det rette er slett ikke alltid enkelt. Det vet vi vel alle? Nå som jeg er syk, er det slik at dersom jeg gjør noe som ikke er bra for meg, så kan det få store konsekvenser. I tillegg er det slik at jeg har så utrolig lyst til å bli bedre. Der ser det ut som jeg har funnet en vei som hjelper for meg. Men da må jeg være streng – med meg.

For det første må jeg holde meg innenfor aktivitetsavpassingsplanen min. Jeg skal ikke være oppe mer pr dag enn det som står der. Kan gjerne hvile ekstra hvis jeg trenger det, det er greit. Et visst flekssystem har jeg også. Er jeg for mye oppe én gang, kan jeg være mindre opp i løpet av de neste pausene.

Du skal…! (Og ja, det er riktig med «du» her. Når jeg snakker med meg selv sier jeg du. Tror det er litt mer tynge bak det jeg sier da – men jeg vet at det bare er meg altså 😉 )

Jeg må også gjøre de øvelsene som er lagt inn hver dag. Har både tøye-, puste- og styrkeøvelser. Er jeg i dårlig form derimot, får jeg ikke lov å gjøre styrkeøvelsen den dagen.

Du skal…! Du skal ikke…!

Når jeg er oppe, har jeg noen aktiviteter jeg kan gjøre. Jeg prøver å variere slik at det ikke blir for mye fysisk aktivitet i løpet av dagen. Jeg trenger noen «sitte i ro»-aktiviteter også. Dårlig form betyr mer sitte i ro og evt også ekstra hvile og dermed mindre oppetid.

Når det står hvile på planen, er det ikke bare å ligge i senga å finne på noe. Det er ikke hvile. Selv det å ligge i senga med mobilen er en aktivitet. Jeg skal ligge helt rolig, med ørepropper og gjerne også sovemaske hvis det er lyst på rommet. Jeg skal prøve å komme i dyp hvile i alle fall én gang pr dag. Jeg skal også lytte til avspenningsapp/-mp3 én gang pr dag hvis ikke øresusen er for sterk, da kutter jeg det, for lyd trigger øresusen og gjør den verre. Egentlig skulle jeg lært meg å ikke tenke, men jeg sliter litt der 😉

Du skal…!

Så har jeg prosjekt pulsklokke. Pulsklokken jeg går med skal pipe minst mulig pr dag. Målet er også å få ned hvilepulsen slik at den er lavest mulig. På «høg puls»-dager er jeg nøye med hvilke aktiviteter jeg får gjøre. Som regel blir det «mye» lesing og TV i oppetidene da.

Så er det mat. I og med at jeg har noen matintoleranser, så kan jeg ikke spise hva jeg vil. I år har jeg ikke reagert så voldsomt på sukker som tidligere, så det har sklidd litt ut med både gotteri, snacks og til og med litt vanlig kake. Magen min blir ikke spesielt fornøyd da, så da er det bare å stramme inn igjen. Jeg skal også spise fem ganger for dag. Trenger ikke å tenke på om jeg er sulten eller har lyst på mat. Det er bare å få det i seg.

Du skal ikke…! Du skal…!

Søvn. En skikkelig kamp. Lista for om jeg får sove, eller ikke, legger jeg egentlig allerede fra morgenen av. Er jeg tidlig i gang med mobil i senga, er sjansen stor for at jeg blir gira og havner i aktivitetsrus utover dagen og dermed sliter med å sovne når kvelden kommer. Når klokken blir 21.30 skal jeg ligge i senga. Noen kvelder kjenner jeg at det kommer til å bli vanskelig å sovne. Da må jeg prøve å motivere meg til å bli liggende likevel. Det er nemlig slik at innimellom så gir jeg opp og havner i stua med mobilen eller foran TV’en – én time, eller to, eller… Så jeg skal prøve å ligge i ro. Det samme gjelder når jeg våkner på natta (det gjør jeg alltid) og blir liggende våken – ligg i ro! Eller hvis jeg våkner kjempetidlig på morgenen. Da skal jeg også prøve å ligge i ro uten å hente mobilen.

Du skal…! Du skal ikke…!

Så hvordan er det når man ikke når opp til kravene den strenge setter? I starten av sykdomsforløpet ble jeg sint på meg selv. Mente at dette burde jeg da klare å få til. Hvor vanskelig kan det være?!?

Etter hvert har jeg skjønt at det er kjempevanskelig å leve så «riktig» hele tiden. All den tid jeg er et menneske og ikke en robot, kan jeg ikke forvente at jeg skal klare å følge disse regimene til punkt og prikke. Så etter hvert har jeg lært meg til å sette pris på det jeg får til og de periodene det går bra. Blir det for mye mobil i senga en dag (noe som egentlig skjer ganske ofte), så sier jeg noe sånt som; «Ja, ja, slik gikk det i dag. Ny dag med nye muligheter i morgen.» Og så lager jeg ikke noe mer styr ut av det.

Nå for tiden er jeg inne i en god periode. 14 dager på rad har jeg klart å holde planen min på dagtid 🙂 Det er ni dager siden sist jeg havnet i stua en kveld fordi jeg sleit med å sovne 🙂 Gotteri eller snacks har jeg ikke spist på over to uker 🙂 Har en saftig sjokoladekake jeg koser meg med for tiden, men den er med søtpotet, glutenfritt mel og bare litt kokossukker, så det må vel være lov? 😉 Og det er nå jeg virkelig får brukt for konkurranseinstinktet mitt. Det er jo så artig å sette nye rekorder 🙂 Se hvor mange dager på rad jeg kan klare. Det ligger mye motivasjon i det også. Sleit med å sovne i går, men kunne jo ikke stå opp og ødelegge den fine statistikken min heller. Så da ble jeg liggende, selv om det tok en liten evighet før jeg sovnet. Så får jeg heller prøve så godt jeg kan å holde meg under 100 i puls og ikke ha mobilen med i senga, for der har jeg litt å gå på.

Til slutt må jeg bare si at jeg er jeg utrolig glad for at jeg endelig har stor nytte av å være en sta, systematisk, strukturert, perfeksjonistisk kontrollfrik med et overutviklet konkurranseinstinkt 😉

Reklamer

11 thoughts on “Jeg er så streng med meg!

  1. Du er utrolig systematisk! Jeg er selv sta men utålmodig. Så jeg vet ikke om jeg hadde klart å holde meg til en plan. Bra du får resultater av det du gjør:)

    Liker

  2. Du er så flink! Er helt imponert, har du fått hjelp til å sette opp aktivitetsplan? Er det noen som følger opp, eller klarer du dette helt alene? Nå ble du bombet med spørsmål, men jeg beundrer deg virkelig for at du følger planen din så konsekvent. Skulle ønske jeg fikk det til 🙂

    Liker

    • Takk 😊 I perioder, som nå, klarer jeg å følge den, mens andre perioder igjen er jeg for mye oppe. Men jeg kjenner at jeg trenger noe som passer på meg. Er for dårlig til å kjenne etter når symptomøkingen kommer, dvs jeg har ikke lyst til å kjenne etter. Så da funker det for meg med en fast plan.

      Jeg har ikke fått hjelp til å sette opp planen, nei. For fire år siden startet jeg med å skrive logg over hva jeg gjorde hver dag, når jeg hvilte og når jeg var oppe. Etter ca to måneder så jeg et slags mønster som jeg satte opp planen ut i fra. Og så har jeg justert etter hvert. Det hender fysioterapeuten spør hvordan det går med planen, og vi diskuterer hvilke øvelser jeg skal gjøre, men for det meste er nok dette en jobb jeg gjør alene.

      Da tror jeg at jeg har svart på det du lurte på 😉 Bare spør i vei hvis det er noe mer.

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s