Tilbakebetalingsmodus

Det har vært stille her på bloggen en stund nå. Først fordi jeg brukte energien min på livet, og nå i det siste fordi jeg driver med tilbakebetaling. Kan sikkert kalle det en nedtur, eller et lite kræsj, men tilbakebetalingsmodus høres av en eller annen grunn litt bedre ut.

Jeg er visst nemlig ikke så frisk som jeg trodde.

Joda, jeg tåler mer enn på det verste. Og sånn i sum, så har det gått framover i ca 1,5 år, men nå ble det tydeligvis litt for mye her.

Da kommer symptomøkingen og jeg blir sykere. Søvnvanskene blir større. Det sammen med utmattelsen, selv om den veksler med aktivitetsrusen som jeg veldig lett havner i. Det er nok å glede seg over noe, eller prate med noen, så havner jeg gjerne der. Tinnitusen er sånn «herlighet for et bråk» – inni hodet mitt. Smertene vandrer rundt, men de verste har sitt utspring i nakke og skuldre. Den supre fysioterapeuten min er heldigvis på den jobben. De siste dagene har pulsen «gått amok» og klokken piper gjerne mens jeg ligger helt stille i senga og hviler. Det vil altså si en hvilepuls på over 100. Halsen er tett og jeg tåler mindre av lyd, lys, action rundt meg og berøring. Gråten ligger og lurer og jeg tåler lite psykisk også.

Nå er det ikke sånn at jeg har havnet helt tilbake dit jeg var på det verste – heldigvis. Jeg er dårlig på det nivået jeg er nå. Det er til trøst i alle fall, selv om et høgere symptomnivå er fælt uansett hvilket nivå man er på.

Så da er det bare å hvile da – nok en gang. Prøve å hvile ekstra. Få god og dyp hvile. Hvile. Hvile. Hvile.