Sanseinntrykk som «henger seg opp»

Ganske tidlig i sykdomsforløpet merket jeg at sanseinntrykk har en tendens til å fortsette lenge etter man egentlig blir utsatt for inntrykket. I starten gjaldt dette spesielt lyd. Dersom noen f eks klippet gresset, så fortsatte jeg å høre gressklipperen lenge etter at den faktisk var slått av. Må innrømme det var litt spesielt å ligge med ørepropper og høre gressklipperen og så ta ut øreproppene og lyden var borte. Når øreproppene var inne igjen, var lyden tilbake.

Jeg har det sånn med lys også. Dersom jeg blir utsatt for for mye lys, så fortsetter det å være lyst for øynene mine selv om de er lukket og jeg har sovemaske på. Som om lyset har «hengt seg opp» og øynene mine ikke skjønner at det faktisk er borte nå.

I dag har jeg opplevd noe nytt. Etter solingen i går, så «brenner» det i huden på skuldrene, armene og tildels lårene. Jeg er ikke solbrent. Huden har en normal, kanskje litt kald temperatur, men likevel så brenner det. Kanskje er det det samme som har skjedd her? At kroppen ikke skjønner at de solstrålene den ble utsatt for i går ikke er her lenger. De er borte.

Det å bli utsatt for sanseinntrykk kan være slitsomt og symptomøkende for oss med ME. Når det i tillegg er slik at inntrykkene varer lenge etter at de faktisk er borte, så blir det en mye større påkjenning enn man skulle tro. Det er ikke bare i 45 min huden min ble utsatt for solstråler i går, den påkjenningen fortsetter faktisk i dag.

I dag er det varmt, men foreløpig i alle fall, er det bare glimtvis sol. For min del gjør ikke det noe. Med denne brenningen i huden tenker jeg at det uansett ikke blir noe sol på meg i dag. Bør vel kanskje bli ferdig med gårsdagens soling først 😉 Men da har jeg jo god tid til å gjøre litt må-ting inne. I tillegg hadde jeg en veldig «høg puls»-dag i går, så i dag må jeg prøve å roe ned.

Dette er min forklaring på dette med sanseinntrykk sånn som det føles for meg. Om det er det som faktisk skjer i kroppen, har jeg ingen aning om.
Er det forresten andre med ME som også har det slik?

Reklamer

14 thoughts on “Sanseinntrykk som «henger seg opp»

  1. Du er veldig flink å beskrive og jeg kjenner meg veldig igjen. Ja, jeg opplever det samme med lysømfintligheten og at den varer lenger. Det er ikke bare sanseinntrykkene som varer lenger enn det burde, men også når det gjelder anstrengelse. Så sånt sett er det litt logikk i det allikevel:-) Takk for din fine blogg! God klem, Sylvia

    Liker

    • Å, så bra at det ble forståelig. Greit å høre at jeg ikke er alene om å ha det slik, kan jo nesten føle seg litt smårar innimellom med alle disse merkelige symptomene 😉 Ja, alt tar tid å «bearbeide», så det er vel en slags logikk.
      Klem

      Liker

  2. Ja, dette er også kjent her. 😉 Merkelige greier, men kjent.
    Jeg satt i går med bena i solen, og jeg kommenterte at jeg fortsatt merket solen på leggene utpå kvelden. Det med lyd, og spesielt lys, kjenner jeg meg også igjen i.
    Interessant å lese. Jeg har ikke tenkt så mye over akkurat dette før i går.
    Camilla

    Liker

  3. Helt enig, det er akkurat som alt som skjer henger seg opp og varer mye lenger med denne sykdommen. Det gjelder også smerter i muskulaturen, ledd og hodet, selv etter små belastinger. Selv fordøyelsen tar lang tid. Kanskje det er derfor det tar så lang tid å sovne og våkne også?

    Liker

  4. Ja det er veldig gjenkjennelig. Merket det særlig godt da jeg gikk med en sånn vibrerende krage som liksom skal massere nakken en stund her en dag. Da jeg slo den av hørte jeg durelyden i lang tid etterpå. Ordentlig ekkelt, for jeg ble jo helt svimmel og lurte på om jeg hadde fått en tilleggslyd til tinnitusen..Heldigvis gikk det over etter en stund. Kom på noe annet også som er litt forsinket, og det er at jeg blir veldig både kald, varm og sulten før jeg kjenner at jeg egentlig er det. Litt sånn forsinket reaksjon kan man si. Er det gjenkjennelig hos deg og andre her mon tro?

    Liker

    • Det er så fælt med sånne ekstralyder. Ikke uvanlig at jeg hører masse greier som kun er i hodet mitt.

      I forhold til sult vet jeg faktisk ikke. Jeg spiser fem gang pr dag til faste tider for å klare å holde vekta oppe, så jeg vet egentlig ikke om jeg er noe særlig sulten egentlig 😉 Men kanskje andre som opplever dette?

      Liker

  5. Dette var veldig gjenkjennende, særlig når jeg har overskredet grensene mine for hva jeg tåler av aktivitet. Er til vanlig helt husbunden og veksler mellom seng og sofa for hvile. Har hatt korte perioder på dager, noen ganger flere uker hvor formen har virket oppadgående og bedre. Så forsøker jeg meg på bittelitt økning som en kort biltur, sitte litt i hagen i ro eller viktige ting som lege, og så er det uten unntak blitt tilbake til mer hvile og noen ganger mye symptomøkning igjen 😦 Vil prøve å øke supersakte på stimuli og aktivitet for å føle at man deltar bittelitt sosialt, fra bil eller rullestol 😉 Men noen ganger tenker jeg at jeg burde la være og bare spare energien og nyte den hjemme. Langt og vanskelig det her prosjektet » ut av huset» 🙂 Takk for at du deler erfaringer og tanker Trine 🙂 Betyr så mye å vite at andre sliter med de samme tingene og ikke klarer så mye som jeg ser at mange me-pasienter som er lettere rammet evt av noe annet enn me kan. Føler seg alene mange ganger med dette.

    Liker

    • Ja, det er lett å føle seg alene. Og at en del andre klarer ting som vi bare kan se langt etter kan være tøft. Jeg skjønner hva du mener.

      Jeg holdt meg nok inne en god stund og fikk det til å fungere bedre der før jeg begynte å dra ut. Jeg er så heldig at jeg får alt jeg trenger her hjemme, så da må jeg ikke ut. Men det betyr ikke at jeg ikke har lyst. Nå tåler jeg noen turer innimellom, noe går helt greit, mens andre ting må jeg betale for. Prøver å legge inn ekstra hvile på forhånd hvis det går, så har jeg mer å gå på når jeg gjør aktiviteten. Prøver også å holde meg godt innenfor grensene mine slik at jeg ikke blir så dårlig hvis jeg gjør et lite «sprell». Men uansett så tar det laaang tid og vi må være veldig tålmodige.

      Ønsker deg masse lykke til på veien 😊

      Liker

  6. Hei. Har du lest noe om mycoplasma (fermentans) og den evt linken til ME? En del forskning fra USA viser at over 50% av de med ME (som er testet) har mycoplamainfeksjon i blodet! Ca 80% av disse blir mye bedre med langvarig behandling med doxylin (antibiotika).. 🙂 koselig å se at du har blitt litt bedre:)

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s