Jeg klarer meg alene :) – i dag

I dag er ikke assistenten min her. Jeg klarer meg alene! Ja, dvs uten at assistenten hadde klargjort mat til meg i går, så hadde jeg nok ikke klart meg alene i dag. Men, når hun har ordnet både lunsj, middag og smoothie på forhånd, SÅ klarer jeg meg alene.

I fire år nå har jeg vært avhengig av hjemmebaserte tjenester. Fire år er lenge! Jeg er utrolig glad og takknemlig for at jeg har fått og får den hjelpen jeg trenger, den har vært og er uvurderlig! Men det er bare så godt å klare seg selv innimellom. Gjør jo det annenhver helg også nå, men dette føles som en ekstra frihetsdag 😉

Det gir nemlig en egen frihetsfølelse å vite at det ikke kommer noen for å hjelpe meg i dag. En friskhet. En normalitet. Selvstendighet. Jeg kan styre meg selv. Ordne selv.

Lillelabirynt skrev et innlegg for noen dager siden, Vennligst vent, om å ikke få hjelp når man trenger det. Når jeg hører og leser slikt blir jeg så opprørt! Hvorfor får man ikke den hjelpen man trenger når man ber om det? Ligger det en mistenksomhet i dette – skal ikke få lure oss, nei!

For det første er det en høg terskel for i det hele tatt å be om hjelp for de fleste av oss. For det andre ber vi vel ikke om mer enn vi mener vi trenger? Det er ikke slik at alle er ute etter å utnytte systemet. Hvem vil ha fremmede mennesker i huset, ha andre mennesker innlemmet i privatlivet hvis man ikke absolutt føler at man er nødt? At vi ikke klarer oss uten hjelp?

ME er en spesiell sykdom. Det er en sykdom som det pr i dag ikke finnes noe dokumentert behandling for. En sykdom hvor man gjerne blir veldig syk. FOR syk, til både rehabilitering og sykehus. Det er da viktig at man får den hjelpen man trenger hjemme, slik at den syke og evt familien rundt har mulighet til å få et best mulig liv. Får man hjelp, kan kan bruke den lille tiden og energien man har på de nærmeste, i steden for å slite seg ut på «må»-ting. Man kan være mamma, kjæreste (for dem som er det) og venn, datter og søster. I tillegg har man kanskje da mulighet til å finne større balanse mellom aktivitet og hvile, slik at man over tid kan bli mer stabil og få et lavere symptomnivå, ja, kanskje til og med bli litt bedre.

Så jeg skal nyte den ekstra «fridagen» min i dag samtidig som jeg er utrolig takknemlig for at i morgen er BPA (brukerstyrt personlig assistent) på plass igjen 😊 For mange slike fridager går nemlig ikke, da hoper det seg fort opp her.

PS. Hvis noen skulle være i tvil; gjett om jeg gleder meg til den dagen jeg kan klare meg selv! Det er en av mine store drømmer 😊