MEd rusten stemme

Med rusten stemme kommer musikken sakte tilbake i livet mitt igjen.

Litt piano og sang.

Barnesang for en skjønn ettåring som ser på meg med store øyne. Det beste publikumet man kan ha forresten.

En liten duett med Kurt’n.

Hånd i hånd med den rustne stemmen kommer gleden og sorgen. Gleden over å kunne klare å synge, spille og høre litt musikk igjen. Men også sorgen – for å miste musikken er et stort tap. Et tap som virkelig kommer til syne når musikken så smått begynner å komme tilbake igjen.

Da kjennes savnet så enormt…

2 tanker på “MEd rusten stemme

  1. Det kan jeg kjenne meg igjen i! Da jeg var frisk brukte jeg musikk og fysisk aktivitet til glede, underholdning, avreagering – de to tingene var mine ventiler. Så måtte jeg finne nye ventiler… Jeg gjenkjenner den gleden når man orker litt, men så kommer symptomene så fort for det blir alt for mye etter bare litt… Da blir jeg trist – jeg er helt enig med deg – savnet kjennes så enormt…
    Trøsteklem til deg min venn 🙂

    Liker

    • Tusen takk 😊

      Vi har visst vært like i måten vi har brukt musikk og trening på vi da 😉 Når begge disse måtene å avreagere på ble borte, så har jeg jo rett og slett vært nødt til å ligge her og kjenne på følelsene. Ikke så dumt det heller kanskje? Og langt fra så farlig og skummelt som jeg innbilte meg før at det måtte være.
      Klem

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s