Det finnes ingen stillhet som er så høg som den som oppstår etter at sønnen min har dratt herfra.
Mens han er her fylles huset med lyder både av han og av vennene hans. Ikke at de er bråkete, for de er utrolig flinke til å ta hensyn til at det ligger ei som er lydintolerant i senga i huset her.
Når han og vennene hans drar, blir det fryktelig stille. Nesten som om stillheten roper mot meg.
Det tar en stund å bo seg inn i denne stillheten, i denne alenetilværelsen, hver gang han drar. Og jo lengre han har vært her, jo større blir stillheten.
Med ME så trenger jeg denne stillheten. Den, og den roen den etter hvert gir, gir meg mulighet til god hvile.
Jeg må bare bli vant til denne stillheten på nytt. Vente på at den slutter å bli øredøvende. At den blir god igjen.
Stillheten er god, som lydene er det. Stillheten er nødvendig for å bære lydene og lydene er nødvendige for å kunne bære stillheten. Kjenner igjen vakumet som oppstår når lyden av liv blir fraværende, og bare pusten er igjen.
Klemmer fra meg.
LikerLiker
Så fint sagt, Lammelåret 😊 Akkurat slik er det! Trenger både lydene og stillheten.
Klem til deg
LikerLiker
Lammelårets tanker over var vakkert, klokt og poetisk sagt………
Når jeg var på mitt dårligste,og ikke klarte noen lyder overhodet var jeg helt prisgitt stillheten – det å måtte skjerme meg i stille rom mesteparten av døgnet. Selv om stillheten da var helt nødvendig var den også utrolig vond – fordi jeg lengtet så forferdelig etter å ha mennesker rundt meg. Nå, når jeg er mye bedre, verdsetter jeg stillheten på en helt annen måte. Sykdommen har lært meg å bli utrolig glad i stillhet – og glad i alenetid med meg selv. Nå nyter jeg det i fulle drag, men det er nok også fordi jeg nå er bedre – og vet at jeg KAN velge inn situasjoner med lyd i «avmålte doser». Så nå nyter jeg dosene med sosialt og nyter like mye stillheten etterpå når jeg må skjerme meg.
LikerLiker
Godt å ha en balanse også der 😊 ME’en har lært meg å trives i mitt eget selskap, og det er ingen dum ting. Men jeg trives nok aller best sammen med andre.
LikerLiker