Tre fornøyde mennesker rundt et frokostbord. To som bor her og en gjest som har overnattet. En helt normal setting for veldig mange. For første gang på snart fire år her i huset.
I natt har nemlig sønnen min hatt overnattingsbesøk av en kompis. Å få til det når man er så avhengig av at det er stille, ro og natt kl 21, har ikke vært noe jeg har utsatt meg for tidligere. Men nå følte jeg at vi var klare.
Det gikk helt strålende. De hadde hatt det bra og jeg fikk søvnen min 😊
Sånne ting blir så store for meg. Det vitner om et normalt familieliv. Noe vi ikke har kunnet gjort på evigheter. Det er så fantastisk å kunne klare mer, eller tåle er det vel egentlig, jeg gjør jo for såvidt ingenting.
Det er så godt å kunne gi sønnen min dette.
❤
LikerLiker
❤
LikerLiker
Oiii!!! DET er stort! Så glad for dere begge at dere fikk det til! Slikt betyr mer enn det er ord!
Selv om man ikke gjør noe ekstra, så krever det enormt mye å tåle det ekstra som skjer rundt en.
LikerLiker
Tusen takk 😊 Det føles stort også 😊
LikerLiker
Å så herlig! Det gir så mestringsfølelse når man kan gjennomføre ting man ikke har kunnet eller villet tidligere!
LikerLiker
Enorm mestringsfølelse 😄 Nesten som man blir høy på livet 😉
LikerLiker
Jeg gleder meg med deg 🙂 Må nesten rope et lite Hurra! 🙂 Nei for søren – et stort et: H U R R A !!!!
LikerLiker
Tusen takk 😄 Dette er en stort HURRA, ja 😄😄
LikerLiker
Tenk at noe så hverdagslig kan bli en så stor glede! Tenker det var en veldig fornøyd sønn også 🙂
LikerLiker
Ja, ikke rart det er mye hverdagsglede 😄 Stor stas for både sønn, gjest og mammaen 😃
LikerLiker